Lille Negergutten Hoa

Hoa er en kjent figur i Torbjørn Egners viser. Men som de fleste har fått med seg, har han blitt sensurert bort i de seneste utgavene av Egners viser, det er rett og slett politisk ukorrekt. Men la oss likevel følge Egner og hans verdenssyn, og se hvordan det går med lille Hoa i dag. En liten tekst jeg skrev for gøy.

Det var en gang for lenge, lenge siden, i et land langt, langt borte.
På den andre siden av jorda, et sted som heter Afrika. I Afrika bodde det en gang en gutt som het Hoa. Han var så inderlig vakker at alle hottentottene i området rundt så opp til Hoa, og beundret hans pene svarte ansikt. Hoa hadde vokst seg stor og sterk, og var usedvanlig vakker og pen for en hottentott å være, men i Afrika har de ikke speil, så han fikk aldri se seg selv slik de andre hottentottene så ham. Men så, en morgen, under den verste flommen, måtte Hoa hjelpe mor med å bære vann fra matdepotet mange mil unna.

Hoa stod tidlig opp, plasserte benet i nesa og kastet bastskjørtet om seg, for dette var en dag han hadde gledet seg til! Å få lov til å være med moren til matdepotet var et tegn på at man var blitt stor og sterk og klar til å løfte tunge krukker på hodet.

De gikk og de gikk, men Hoa følte seg ikke sliten, så glad og oppspilt var han. De gikk forbi mange landsbyer med andre hottentotter i, og alle ropte de flotte ord til Hoa, for han var jo en pen gutt.

Men så, etter åtte mil kom de til en innsjø. Her var det fint tenkte Hoa, her vil jeg bade. Nå visste ikke Hoa hva det vil si og bade, for i Afrika har de nesten ikke vann. Men de hvite folkene fra Tv hadde jo stadig vært å filmet Hoa og familien hans, og de hadde vist han videoer med mennesker som badet. De badet så mye at de ble helt hvite, tenkte Hoa, og gledet seg til å hoppe uti. Men først så han ned i vannet.

Og der, akkurat der så han det peneste han noen gang hadde sett. Det var en gutt i vannet, med helt likt ben i nesa som han selv. Og hver gang Hoa åpnet munnen, gjorde gutten i vannet det samme. Men det var ingen lyd i vannet og Hoa hørte ikke hva den andre sa. Hoa ropte og ropte etter gutten, men fikk ingen svar. Og slik satt Hoa hele ettermiddagen og ropte på den pene gutten i vannet. For en så flott hottentott hadde Hoa aldri sett. Og har han ikke fått svar, sitter han der vel ennå.