Majorstuen bo og behandlingssenter

Vi skulle skrive en tekst om to mennesker som har det fint sammen. Jeg valgte å finne et behandlingshjem for edre der det ofte er hyggelig, men allikevel med en undertone. Pleierne er jo profesjonelle, og det er ikke sikkert det "hyggelige" er så veldig hyggelig allikevel.
Teksten handler derfor om gamle mennesker. Igjen







Majorstuen Bo og Behandlingssenter


Klokken er ti på ti
Tid for frokost tid for føde
Gul ost, en skive hvitt brød
Kommer du ikke opp til tiden er det ditt eget problem

Tiden er ikke lenger noe problem



Pleiere i rosa smiler
Pleierne i rosa er snille
Var det ikke slik det var?
Her er det bare den ubehagelige legen som går kledd i hvitt
Var det ikke slik?



Klokken er ett, tid for trim
Tid for tiltaksløs spasering i korridorene
Jeg passerer en i rosa
Hun er snill
Var det ikke slik det var?



Tid for middag tid for føde
Jeg har gitt beskjed jeg tåler ikke fisk

Det er fisk til middag


Jeg får besøk av en i rosa
Hun ser vennlig på meg
men snakker uforståelig
De snakker lavere og lavere alle sammen
Men hun er snill
Var det ikke slik det var?


Jeg sitter i lenestolen på rommet
Den har nedslitte armlener
Jeg venter på noe jeg ikke selv vet

tiden er ikke lenger noe problem


Klokken er halv syv dagen er omsider omme
Jeg husker tilbake på den søte piken i rosa
De tar godt av oss
En mann kommer inn i rommet
Han er kledd i hvitt
Han er snill

Var det ikke slik det var?