Skrivekurs

Skrivekurs 23.Januar

Starten på en bok er ofte den vanskeligste. Hva skal man begynne med, hvem skal drive teksten fremover? Hvor vil det utspille seg hen, og hva skal det handle om?

Godt vi har Internett. (skrev det bare for å ikke begynne på et blankt ark)

I denne oppgaven fikk vi fire ord vi skulle lage en tekst utifra. Det var på en fem minutters tid tror jeg. I hvert fall veldig kort.

Utdelt ord: Tåre, muskel, månen og glatt.
De glatte musklene langs ryggen kaster skygger på veggen i lyset fra nattbordslampen. Håret er fortsatt vått og en tåre av vann renner nedover de bare skuldrene. Hun reiser seg, tar på seg badekåpen som henger innbydende over stolen.
Tykk deilig bomull.
En rask titt på klokken slår fast at middagen er om tolv minutter. Hun liker å vente på maten på denne måten. Sitte å spenne muskler å se ettervirkningene av dagens trening. Bli fornøyd med seg selv og bygge opp selvtillit til dagen etter. Gå gjennom løypa flere ganger i sitt eget hode, og merke seg vanskelige partier.
Hun er god på dette, nesten veteran sier de andre jentene. De er fascinert av hennes evne til å lese løypa mentalt etter så kort tid i gamet.
Marit roper de utenfor døra, det er middag.


Denne oppgaven går ut på å skrive alt du tenker på uten å tenke. Skriv alt som faller deg inn uten sensur, og skriv så fort at du egentlig glemmer det du nettopp har skrevet.
Automatskrift. Ord: Blått

Blått, eller blott som i den bestemte formen for å blotte. Altså blott deg på en måte? Vanskelig, og dessuten sitter jeg å retter meg selv hele tiden, og det er jo ikke meningen, jeg skal jo bare skrive rett ut ifra det jeg føler jeg vil skrive, uten å tenke på hva det er. Blått, jeg tenker på turfargen i marka, jeg tenker også på rødfargen pappa snakket om andre juledag da vi gikk tur opp til Tryvann, nå tenker jeg på at det var kaldt, og at det var deilig å gå på tur igjen etter mange års fravær. Den fargen alle hyttene i Nordmarka må ha, heter Nordmarkarød. Da kanskje den blåfargen er Sinoberblå da, jeg vet ikke. Men det er jo flere steder i marka som heter Sinober, både borte ved Stovner og oppe ved Holmenkollen.


Ord: Beruselse

Å, jeg elsker denne låta! Han smiler bort til henne i gresset i Frognerparken, der de sitter på pleddet og griller skikkelig billige pølser fra Ica nede på hjørnet ved Colosseum. Men er man student så er man student. Låta summer over gresset, det deilige gresset i Frognerparken. Ingenting slår Oslo på en god sommerdag i en tid da Oslo er tom for tilreisende studenter og andre hovedstadsinnflyttere. Som mener sitt sted er det beste på sommeren. Greit for meg, Oslo ER det beste, så da er det jo greit at de drar hjem så gatene blir tomme for biler, strendene blir tomme for folk, og butikken blir tom for øl. Jeg elsker Oslo om sommeren. Han smiler fortsatt til henne i gresset, på pleddet, i Frognerparken i Oslo en varm sommerdag. Det smyger seg sakte ut av Tivoliradioen en bossa nova miks av en gammel Rolling Stones klassiker, han elsker bossa nova, spesielt den nye typen. Den som mikser gammelt med nytt. Sangen ebber ut, han tar en slurk av ølen og skrur radioen høyere, nå er det nok en låt fra samme cd. Han smiler enda bredere, kameraten hans, som har svett sommerjobb hos Radio Oslo, er DJ for dagen, og de to har dermed inngått en avtale om at han spiller disse låtene akkurat i dag. Date i Frognerparken trenger passende musikk. På gresset, i et sommervarmt Oslo, får han dermed det han er ute etter, dagens første kyss. Utrolig hva god musikk kan få en til å gjøre. Men dette er kalkulert, planlagt og nøye gjennomført. En utspekulert date på gresset i Frognerparken, i Oslo en varm dag i Juli.

Petter, som har flyttet fra Grøstad, er på jobb bak spakene i radiolokalene til RadioOslo. Han ser på spillelista kameraten har sendt med han. Han har ikke hørt om noen av låtene, men han mener han drar kjensel på noen av dem selvsagt, Beast of Burden, Wild Horses, Angie og noen andre. Men det høres ikke ut slik han trodde. Dette er en slags sommermusikk han aldri har hørt før, som sniker seg inn i øregangen og sletter alle andre følelser. Maner fram en sommer, full av deilige strender, plaskende vann og god øl. Hva han gjør i dette svette lokalet skjønner han ikke, det er absolutt ikke her han burde vært. Han drømmer seg bort til hvordan Grøstad er på sommeren. De varme gatene, de stille vikene, det rett og slett dritkjedelige stedet. Han smiler. Glad jeg flyttet til Oslo. Her kan jeg sitte på et pledd i Frognerparken, drikke øl, spise kjipe pølser, og gå på byen etterpå. Eller dra å bade, drikke øl og deretter gå på byen. Beruselse tenker han bak pulten i radiolokalet. Sommer er beruselse!

De sitter tett inntil hverandre på pleddet i parken, en varm kveld i Oslo. Pølsene er spist, radioen er tom for batteri. Ølet er tomt.
Kvelden er ennå ung, kanskje de skal dra å bade?








Skriv om et bilde fra barndommen lød denne oppgaven
Bilde fra barndommen

(Bildet jeg husker er av meg selv stående i Judo drakt)

JUDOMESTEREN
Faren kommer hjem på dagen en gang. Han vet ikke når, men han skjønner at det må være på dagen. Han var jo ikke der da han dro i dag tidlig, men det er han som henter han når han er ferdig i barnehagen.

Pappa har vært i Japan sier han til Kim og Daniel da de leker ute i sandkassa. Jeg skal være med han neste gang skryter han, før han putter vottene sine oppi søledammen for å vise hvor tøff han er. Onkel Rolf synes ikke dette er spesielt tøft, og han får kjeft. Og må til og med sette seg på krakken sammen tante Ellen. Hele dagen må han sitte på krakken sammen Ellen Propellen. Og han er fryktelig kald på hendene.

Pappa hiver han i været da han kommer løpene mot han ved porten. Porten han om få uker skal lære seg er et kaldt stykke stål. Spesielt på tunga.

Da de kommer hjem er det mange pakker i stua. De har blitt plassert under juletreet som ennå ikke er pyntet. I tradisjonens tro gjøres ikke dette før lille julaften, altså i morgen. Men pakkene ligger under allerede, og han kan nesten ikke vente med å få kjenne på dem, riste litt i dem. Kanskje det er Lego? Pappa forteller om hvor små man er på den andre siden av Jorda, og han skjønner godt det. Kim, Daniel og han har gravd seg mot Kina hver dag i sandkassa og med all den sanden på seg blir man sikkert veldig liten.
De som bor under der et sted.

Etter middag er han raskt under treet bare for å kjenne litt på hva som er i en av pakkene. For å finne ut hvem han skal åpne først på julaften. Han pirker litt i papiret på den øverste pakken, før han løfter på den.
Oi så lett tenker han. Men jo mer han tar på den jo mer skuffet blir han. En myk pakke er absolutt ikke fylt med Lego, og han kaster den fra seg. Uvitende om at det som ligger i pakken fra Japan skal sette spor langt inn i ungdomstiden.


Haikudikt
(Regel: 3 korte linjer. 5,7,5 rytmiske enheter. Tørt, hardt, stramt, magert, årstid)



lyden av knirk
hvite knirk hvite spor
dekket i bomull


bare bar igjen
løvene har dratt hjem
kulda er slem


Har du øl har du tv
Har du alt du trenger for å leve
Her kommer vinter’n



Mas mas mas
Over hele linja
Togene kommer ikke frem


Grisen flyr ikke
Den er blitt en mager trøst
Jula er her igjen